På denne siden finner du svar på vanlig stilte spørsmål om influensavaksinasjon.
1 – Hvem bør ta vaksinen?
Hvem anbefales å ta influensavaksine?
Svar: Influensavaksinen anbefales spesielt til følgende risikogrupper:
Alle fra fylte 65 år
Beboere i omsorgsbolig og sykehjem
Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
Barn og voksne med:
Diabetes mellitus, type 1 og 2
Kronisk luftveissykdom
Kronisk hjerte-/karsykdom
Kronisk leversvikt
Kronisk nyresvikt
Kronisk nevrologisk sykdom eller skade
Nedsatt infeksjonsforsvar
Betydelig fedme (BMI over 40)
er også anbefalt til personer med ofte og nær kontakt med personer som er spesielt utsatt, for eksempel helsepersonell, pårørende mv. Vaksinen er også anbefalt til svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.
Hvorfor er influensavaksinen anbefalt til gravide?
Svar: Fordi gravide har økt risiko for alvorlig influensasykdom med komplikasjoner som lungebetennelse, anbefales sesonginfluensavaksine til gravide i 2. og 3. trimester. Hvis mor utvikler alvorlige komplikasjoner utgjør dette også en risiko for fosteret. Erfaring fra vaksinasjon av gravide mot sesonginfluensa har dessuten vist at antistoffer fra mor overføres til barnet. Dermed beskyttes også barnet den første tiden etter fødselen.
Er det trygt for fosteret når gravide får influensavaksine?
Det er betydelig erfaring med bruk av sesonginfluensavaksine til gravide i mange år, bl.a fra USA. Ut fra disse erfaringene er det ikke noe som tyder på at vaksinen øker risikoen for abort eller skader på fosteret.
Er influensavaksinen anbefalt til barn?
Svar: Alle barn som tilhører en risikogruppe anbefales å ta sesonginfluensavaksine. Friske barn har har en mye lavere risiko for å få alvorlig forløp av influensasykdom. Derfor er anbefalingen først og fremst rettet mot barn som har sykdommer som gir økt risiko for alvorlig influensasykdom. Hvis man likevel ønsker å vaksinere barn utenfor risikogruppene, kan man gjøre det.
Når det gjelder personer med astma, skal de vaksineres?
Vi anbefaler at alle personer med astma får influensavaksine. Dette gjelder også personer med lettere astma. Hvis man er i tvil kan man diskutere dette med fastlegen sin.
Hvis jeg er ung og sprek, bør jeg da vaksinere meg?
Svar: Unge, friske mennesker tåler vanligvis influensa godt. Livstruende hendelser er uhyre sjelden, men kan forekomme. For yngre personer vil gjennomgått influensa ofte gi en god beskyttelse i flere år mot senere smitte av det samme viruset, samt nært beslektete stammer av det. Influensavaksine er derfor ikke spesielt anbefalt til friske yngre, men det er ikke skadelig å ta vaksinen. De som lever tett innpå, eller jobber med mennesker i risikogruppene, kan vurdere å ta vaksinen for å unngå å smitte disse.
Jeg fikk sesonginfluensavaksine i fjor. Trenger jeg da å ta vaksinen i år også?
Svar: Årets sesonginfluensavaksine gir beskyttelse mot de samme virusvariantene som fjorårets vaksine. Det anbefales allikevel at pasienter i risikogruppene som ble vaksinert i fjor vaksinerer seg på nytt. Det er to grunner til denne anbefalingen. Vaksiner mot sesonginfluensa gir kortvarig beskyttelse. I tillegg kan personer i risikogruppene, pga. grunnsykdom og/eller alder, ha noe svekket immunrespons ved vaksinering.
Hvorfor anbefales ikke influensavaksine til alle?
Svar: Influensa kan være ubehagelig når den står på. Men for de aller fleste unge og friske er ikke influensa livstruende, og sykdommen gir heller ikke varig svekket helse i etterkant. Det er derfor de som er utsatt for komplikasjoner som vil ha størst helsegevinst av vaksinasjon. I motsetning til vaksine mot sesonginfluensa (som gir kortvarig beskyttelse), gir gjennomgått influensa en langvarig beskyttelse mot det viruset man ble smittet av samt nært beslektede stammer.
Er det noen som ikke bør vaksineres?
Svar: Personer med alvorlig allergi for hønseegg bør ikke vaksineres. Har man tidligere hatt alvorlige reaksjoner etter vaksinasjon med tilsvarende influensavaksine eller kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen bør man heller ikke vaksineres. Barn under 6 måneder skal heller ikke vaksineres, fordi sikkerhet og effekt av vaksinen ikke er undersøkt hos så små barn.
2 – Om vaksinen
Hvordan er vaksinen for sesongen 2012/2013 sammensatt?
Svar: Det finnes tre typer influensavaksine som beskytter mot årets influensa: Vaxigrip, Fluarix og Influvac. Disse tre vaksinene beskytter mot de samme sirkulerende influensavirusene: A(H1N1)(svineinfluensavirus) influensavirus A(H3N2) og B. Influensavirus får navn etter det stedet hvor det først blir påvist. Fullstendige navn på stammene som blir brukt i årets vaksine er:
• A/California/7/2009 (H1N1)pdm09-lignende virus
• A/Victoria/361/2011 (H3N2)-lignende virus
• B/Wisconsin/1/2010-lignende virus.
Hvordan lages vaksinen?
Svar: Virusene som vaksinen skal beskytte mot dyrkes på egg eller i cellekultur, og deretter drepes og renses de før man lager vaksine av dem. Vaksinen inneholder gjerne tre komponenter; to undergrupper av influensa A og en undergruppe av influensa B
Brukes kvikksølv eller thiomersal ( kvikksølvforbindelse) som konserveringsmiddel i influensavaksinen?
Nei, influensavaksinen inneholder ikke kvikksølv eller thiomersal.
Under pandemivaksinasjonen i 2009 ble vaksinen levert i flerdoseglass og denne inneholdt thiomersal som konserveringsmiddel. Dette er en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt og som da var helt nødvendig for å hindre bakterievekst. Vanlig sesonginfluensavaksine leveres i endosepakninger og det er derfor ikke nødvendig å bruke konserveringsmiddel.
Hvordan virker vaksinen?
Svar: Fra syv til ti dager etter vaksinasjonen har kroppen lagd antistoffer som beskytter mot smitte av liknende virus. Beskyttelsen varer i omtrent ett år.
Har sesonginfluensavaksinen noen bivirkninger?
Svar:Influensavaksiner gir generelt få bivirkninger, men som ved de fleste vaksiner vil en del kunne oppleve litt ømhet, hevelse og rødhet på injeksjonsstedet. I blant kan en også få allmenne symptomer som lett feber og verkende muskler i et par dager, men det er ikke vanlig.
Kan man ta influensavaksine dersom man er allergisk mot egg?
Influensavaksinen er dyrket på egg og det må derfor utvises forsiktighet hos de som har eggallergi. For personer med mild eggallergi kan det være aktuelt at vaksinen settes med lege tilstede. Personer som har hatt alvorlige straksallergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk) på egg bør man avstå fra å få vaksinen. Diskuter dette med helsepersonell før vaksinasjon.
Kan vaksinen gi influensa?
Svar: Nei. Vaksinen kan ikke føre til influensa fordi den ikke inneholder levende virus.
3 – Hvor stor beskyttelse gir vaksinen?
Er man immun hvis man har hatt influensa tidligere?
Svar: Kun til en viss grad. Viruset som forårsaker influensa forandrer seg regelmessig, slik at personer som har vært smittet eller fått influensavaksine tidligere år allikevel kan bli smittet med en ny stamme. På grunn av dette, samt det at beskyttelse fra vaksiner avtar i løpet av ett års tid, bør personer i risikogruppene vaksineres årlig.
Hvorfor kommer influensaen hvert år, og hvorfor gir ikke vaksinen langvarig beskyttelse?
Svar: Viruset er hele tiden i endring og nye stammer oppstår kontinuerlig. Mennesker utvikler beskyttelse (immunitet) ved å ha vært smittet eller gjennom vaksine. Siden immunitet er knyttet til enkelte stammer av viruset, vil en ny stamme bety at man vil være mottagelig for sykdommen. Derfor må en ny vaksine utvikles. Det kan hvert år være en eller to undertyper av influensa A og en undertype av influensa B i omløp.
Kan man være sikker på å unngå influensa dersom man er vaksinert?
Svar: De årene virusstammene i vaksinen sammenfaller godt med virusstammene i omløp er influensavaksinene 70-80 % effektive hos friske, voksne personer Ekspertene er blitt dyktige til å forutse hvilke stammer som mest sannsynlig vil dominere kommende sesong, og de fleste år er det nå godt sammenfall mellom vaksinen og de sirkulerende stammene.
Hva er årsaken til at vaksinerte likevel blir syke?
Svar: Man kan være smittet med en influensastamme som vaksinen ikke er rettet mot.
Man kan være smittet med et annet virus eller en bakterie som gir influensalignende symptomer.
Av ulike grunner kan det hende kroppen ikke klarer å oppnå tilstrekkelig god beskyttelse (immunitet). Allikevel er noe beskyttelse bedre enn ingen; og man blir ikke like syk som hvis man ikke var vaksinert.
Man har tatt vaksinen for sent og ikke rukket å oppnå immunitet før man ble smittet.
4- Praktisk om vaksinasjon
Hva er det beste tidspunktet for vaksinasjon?
Svar: Det beste tidspunktet for vaksinasjon er fra slutten av september til begynnelsen av november, så man rekker å bli motstandsdyktig før vinteren. Man bør ikke vente til influensaepidemien har brutt ut, men det er likevel bedre å vaksinere seg sent enn å ikke ta vaksinen.
Hva gjør jeg for å bli vaksinert?
Svar: Kontakt legen din for å avtale vaksinering, eller benytt vaksinasjonsdagene i din kommune dersom dette arrangeres.
Hva koster vaksinen?
Svar: Influensavaksine til pasientene i risikogruppene for sesongen 2012/2013 koster ca. 38 kroner. I tillegg kommer vanlige utgifter i forbindelse med å sette vaksinen. Prisen på influensavaksine til pasienter utenom risikogruppene finnes på våre nettsider.
5 – Overvåking og registrering
Hvorfor kan vi ikke si noe eksakt om vaksinasjonsdekningen blant personer i risikogruppene?
Svar: Vaksinasjonsregisteret SYSVAK kan gi antall personer som er vaksinert mot influensa. Imidlertid kan ikke dette registeret gi informasjon om hvilke personer som tilhører risikogruppene. Antall distribuerte doser til kommunene som er beregnet på vaksinasjon av risikogrupper, er derfor det nærmeste vi kommer for å kunne si noe om vaksinasjonsdekningen blant disse personene.
Kilde : www.fhi.no
Bilde : Poppe, Cornelius
